Bare èn ting om gangen, liksom?

Jeg er medlem i Nettverksbanken i Vestfold, et gründernettverk hvor vi gjør hverandre gode. Alle som er medlemmer har startet eller er i gang med å starte sin egen bedrift. Vi er delt inn i grupper som møtes ca en gang i måneden for å diskutere og hjelpe hverandre med fremdriften. I gruppa mi er vi blitt enige om å ha hovedfokus på ett av gruppemedlemmene på hvert møte. Det betyr at en av oss legger frem egne tanker, bekymringer og spør om konkrete råd for å komme videre i prosessen frem mot suksess.

Jeg var førstemann ut og ønsket noen råd om hvordan jeg kunne spisse markedet mitt og nå frem til de rette kundene for å øke salget. Vi diskuterte litt rundt temaet og så litt på eksempler på hva andre kunstnere hadde gjort. Det var mange som hadde gjort seg kjente for et bestemt tema, et bestemt uttrykk eller stil innen kunst, og siden jeg har litt for mange ideer i hodet til enhver tid, synes jeg det er kjempevanskelig å velge bare èn ting. Det er så utrolig mange valg og så mye spennende å jobbe med! Man vil jo helst prøve ALT! Det å velge BORT noe er så skummel!. Det er som om vi må gi slipp på noe viktig og aldri få det tilbake.

Jeg fikk i oppgave til neste møte å lage en serie bilder med bare ett tema. Jeg valgte PARAPLY! Lenge har jeg hatt lyst til å bruke en paraply i fotografiene mine. Jeg måtte bare finne den rette paraplyen. Den skulle være stor og fargerik. Den fant jeg i sommer! I en matbutikk i Danmark kom jeg endelig over paraplyen til 40 kroner som skulle bli modellen min for denne bildeserien. Jeg har tatt noen få bilder av den allerede, men nå fikk jeg litt press på meg til å komme ordentlig i gang. Kreativiteten min skulle utfordres, fokuset skulle skjerpes, og alle andre ideer skulle settes på vent.

Etter møtet dro jeg rett av sted for å kaste meg over oppgaven, bevæpnet med paraply og kamera. Jeg havnet på et helt annet sted enn jeg hadde tenkt meg bare fordi jeg ikke fikk parkert ulovlig der jeg først skulle gjøre en stopp. Politibilen kom bak meg, så lovlydig som jeg er kjørte jeg bare videre og havnet ved artilleribatteriet i Fyllinga i Horten.

I gråvær med litt regn dannet batteriet en flott bakgrunn for min regnbuefargede paraply. Det var faktisk ikke så vanskelig å holde fokus. Det var forfriskende og spennende å konsentrere seg om kun ett tema. Det å gå helt inn i dybden åpner nye dører og muligheter, og man tvinges til å stenge ute noen forstyrrelser. Jeg storkoste meg. Jeg håper det vises i bildene mine!

De to siste bildene har forresten, fått en selvlaget digital tekstur. Hvilket bilde liker du best?

Ha en fin dag!

Randi Paraplyfotografen ;-)